Hva i all verden er Barbershop?

Kort forklart er Barbershop firstemt a Capella sang, som er sang uten akkompagnement (instrumenter). Melodistemmen ligger hos den nest lyseste stemmen, tilsvarende alt-stemmene i et blandet kor.

Man gjør bevisst bruk av overtoner for å forsterke lydbildet. Effekten er at det virker som om koret/kvartetten består av langt flere stemmer inn hva realiteten er. Denne bevisste bruken av overtoner gjør at Barbershop ikke synges av blandede stemmer, som skyldes at overtonene i herrestemmene ikke samsvarer med overtonene i damestemmene og omvendt.

Stemmene i Barbershop heter Tenor, Lead, Baryton (Bari) og Bass fra den lyseste stemmen til den mørkeste, uavhengig av om det er herre- eller damestemmer.  Lead er melodistemmen og Tenoren harmoniserer mot Leaden, gjerne en ters over.  Bassen danner fundamentet i akkorden.  Baryton er henvist til å synge den siste og utfyllende tonen i akkorden (firklangen).  Apropos firklang, Barbershop gjør utstrakt bruk av septimakkorder som følger kvinten-sirkelen.  Barbershopsang går altså ikke på hvilke sanger man synger, men hvordan låtene er arrangert.

Historikk:
Man vet ikke med sikkerhet når og hvor denne stilarten oppsto, men den ble sunget bl.a. i England og USA ved det forrige århundreskiftet. Den gangen fantes det ikke noter innen Barbershop. Lead’en sang en populær sang, og de tre andre stemmene harmoniserte helt etter gehør. Dette kalles «woodshedding», et uttrykk som kommer fra USA. Dette gjenspeiler en situasjon hvor fire menn som skulle fremføre en sang gikk ut i vedskjulet (woodshed) for å øve den inn, for så å synge den for publikum.  Woodshedding er fremdeles en populær del av Barbershop-virksomheten i USA.  Det finnes faktisk en egen forening for dette som kalles AHWOW (Ancient and Harmonious Society of Woodshedders).

Selve ordet Barbershop kommer av at det tidlig på 1900-tallet ble sunget mye av denne stilarten nettopp i barbershop-salonger.  Historien sier at en politimann stakk innom salongen på en av rundene sine og sang sammen med to frisører og en kunde.  Det var bare det at han med den peneste stemmen dessverre ikke hadde den lyseste stemmen.  Han måtte imidlertid likevel synge melodien og dermed ble han med den lyseste stemmen henvist til å harmonisere over melodien. Artig myte (spesielt for de som synger Lead…).

I 1938 bestemte to menn i USA (Owen Cash og Rupert Hall) seg for at Barbershop-stilen skulle anerkjennes og bli verdt å satse på. De inviterte alle Barbershop-sangere til et møte hvor man dannet en forening til fremme for Barbershop-sang. På den tiden hadde den amerikanske regjering mange komiteer og utvalg med lange navn og lange forkortelser. Nærmest om en parodi på forkortelser ble foreningen døpt «The Society for the Preservation and Encouragement of Barbershop Quartet Singing in America» (S.B.E.B.S.Q.S.A).
Imidlertid ble navnet nylig modernisert til «The Barbershop Harmony Society».

Barbershop var opprinnelig en aktivitet for menn. Men damene syntes også det ville være gøy å synge barbershop, og i 1945 ble «Sweet Adelines International» (S.A.I.) stiftet som en internasjonal organisasjon for kvinnelige barbershoppere.  Begge organisasjoner har regions-ledd rundt om i verden, og kvinnenes regionale organisasjon i Norden heter «Nordic Light Region» (NLR).  Mennenes tilsvarende organisasjon er «The Society of Nordic Barbershop Singers», med den herlige forkortelsen SNOBS!

snobs